Alt werden.
Gemeinsam. Wunderbar.

Mange eldre lever på en liten pensjon og vet ikke at de har rett til ekstra penger. Det tyske instituttet for økonomisk forskning har undersøkt dette: Rundt 60 prosent av dem som har rett til grunnsikring for eldre, søker ikke om det. Blant de over 76 år er andelen til og med 73 prosent, blant enker og enkemenn 77 prosent.

Årsakene er nesten alltid de samme: Man vet ikke at man har rett til det. Man skammer seg. Eller man frykter at ens egne barn da må betale. Det siste punktet er det vanligste – og det er i de aller fleste tilfeller ubegrunnet. Mer om dette lenger ned.

Denne veiledningen forklarer på et enkelt språk hvilke fire ytelser du kan søke om i tillegg til pensjonen, hvor du kan gjøre det og hva du trenger for å søke.

1. Grunnsikring for eldre

Dette er den viktigste ytelsen. Den er ment for personer som ikke klarer seg på pensjonen alene.

Hvem kan få den: De som har nådd den ordinære pensjonsalderen eller som er varig fullt arbeidsuføre – og som ikke kan dekke sitt eget livsopphold med pensjon, inntekt og formue.

Hva den omfatter: Det såkalte standardbehovet, i tillegg til rimelige utgifter til bolig og oppvarming samt bidrag til helse- og pleieforsikring. Ved særlige behov kommer tilleggsytelser i tillegg.

Hvor høyt standardbehovet er (per 1. januar 2026):

• Enslige: 563 euro per måned
• Ektepar og par som bor sammen: 506 euro per person

Disse beløpene er uendret sammenlignet med 2025. Regnestykket ville faktisk ha gitt et lavere beløp for 2026 – men en lovfestet beskyttelse av eksisterende rettigheter forhindrer at beløpet reduseres. I tillegg til dette standardbehovet kommer dine faktiske boligutgifter, i den grad de er rimelige.

Hvor du skal sende inn søknaden: Hos sosialkontoret i byen eller fylket ditt. Ikke hos arbeidsformidlingen, ikke hos pensjonsforsikringen.

En viktig merknad om tidspunktet: Ytelsen innvilges med tilbakevirkende kraft fra den første i den måneden du sender inn søknaden. Er du i tvil, bør du derfor heller spørre tidlig enn sent. En søknad som viser seg å være uten utsikter, koster ingenting annet enn tid.

2. Setningen som hindrer mange søknader

«Da tar de pengene fra barna mine.» Denne bekymringen avholder svært mange mennesker fra å søke.

Dette stemmer som regel ikke. Når det gjelder grunnsikring for eldre, blir underholdskrav mot barna først vurdert dersom et barn tjener mer enn 100 000 euro brutto i året. Denne grensen gjelder for hvert barn individuelt.

Så hvis du har en datter med en vanlig lønn som ansatt og en sønn med middels inntekt, trenger du ikke å stille deg dette spørsmålet. Ved inntekt under denne grensen legger sosialkontoret til grunn at det ikke foreligger noe underholdskrav.

Hvis du hittil ikke har søkt på grunn av denne bekymringen: Da er det verdt å ta en prat med sosialkontoret eller et rådgivningskontor.

3. Boligstøtte

Boligstøtte er et tilskudd til husleien – eller til boligkostnadene ved egen bolig. Det er uttrykkelig ment også for pensjonister med lav inntekt.

Viktig å merke seg: Boligstøtte og grunnsikring utelukker hverandre. Den som mottar grunnsikring, får ikke boligstøtte – boligkostnadene er allerede inkludert der. Boligstøtte er altså ytelsen for alle som ligger litt over grensen for grunnsikring.

Hvor mye det er: Det avhenger av tre ting – hvor mange personer som bor i husholdningen, hvor høy inntekten er og hvilken leienivåkommune du bor i. Det finnes syv leienivåer. I 2024 mottok husholdningene i gjennomsnitt rundt 287 euro i måneden; fra 1. januar 2025 ble beløpet i gjennomsnitt økt med rundt 30 euro gjennom en automatisk justering. Det er ikke planlagt noen ytterligere økning for 2026.

Hvor du søker: Hos boligstøttekontoret i byen eller fylket ditt. Hvis du ikke vet hvor det ligger: Kommuneadministrasjonen kan fortelle deg det.

En ting man lett overser: Etter en pensjonsøkning endres inntekten din. De som mottar boligstøtte, må melde fra om dette. Det er plagsomt, men det forhindrer krav om tilbakebetaling.

4. Betal mindre i egenandel til helseforsikringen

Reseptavgifter, egenandeler for hjelpemidler, sykehusopphold og fysioterapi: Dette løper opp, spesielt ved flere sykdommer. Det finnes imidlertid en lovfestet øvre grense for dette.

Belastningsgrensen: Den ligger på to prosent av din årlige bruttoinntekt til livsopphold. For kronisk syke som er i kontinuerlig behandling for samme sykdom, er den bare én prosent.

Hvis grensen er nådd i løpet av det aktuelle året, kan du bli fritatt for ytterligere egenandeler for resten av året. Har du allerede betalt for mye, får du differansen tilbake.

Hva som teller med: Legemidler og bandasjemateriell, behandlingsformer som fysioterapi, hjelpemidler, sykehusbehandling og rehabiliteringstiltak. Hva som ikke teller med: Individuelle helsetjenester som du betaler selv (IGeL), og egenandelen ved tannproteser.

Hvor du søker om dette: Hos helseforsikringsselskapet ditt. Samle derfor alle kvitteringer fra året – også de små. Det er praktisk å ha en konvolutt hvor du legger alt så snart du kommer ut fra apoteket.

5. Kringkastingsavgift

De som mottar grunnleggende trygd for eldre, kan få fritak for kringkastingsavgiften. Dette skjer imidlertid ikke automatisk – du må sende inn søknaden og legge ved godkjenningsbrevet fra sosialkontoret.

Søknaden sendes til avgiftstjenesten til ARD, ZDF og Deutschlandradio. Skjemaer finnes på nettet, i mange rådhus og hos sosialorganisasjoner.

Slik går du best frem

1. Gjør en grov beregning. Er pensjonen din tilstrekkelig til å leve av etter at husleie, oppvarming og forsikringer er trukket fra? Hvis det blir trangt, er det verdt å ta neste skritt.
2. Få råd før du fyller ut skjemaene. Du kan blant annet få gratis rådgivning fra sosialkontorene selv, sosialorganisasjonene VdK og SoVD, Caritas, Diakonie og forbrukerrådene. Rådgivning koster deg ingenting og sparer deg ofte for flere forsøk.
3. Samle dokumentene. Det som oftest trengs, er: pensjonsvedtak, kontoutskrifter fra de siste månedene, leieavtale med oppgjør for felleskostnader, dokumentasjon på forsikringer og formue.
4. Send inn søknaden – også hvis du er i tvil. Det er ingen ulempe ved at en søknad blir avslått. Det er derimot en ulempe hvis den aldri blir sendt inn.

Når pårørende hjelper til

For mange eldre er det å gå til kontoret den egentlige hindringen – ikke å fylle ut skjemaet. Hvis du hjelper en pårørende: Tilby å bli med, i stedet for å tilby å gjøre det for dem. Det betyr mye for noen som har ordnet alt selv hele livet.

Det er også nyttig å notere avtaler og frister på et sted der begge kan se dem. Hvem som har vært på kontoret, hva som fortsatt mangler, når vedtaket skal komme.

Viktig merknad

Denne veiledningen gir en oversikt og erstatter ikke juridisk rådgivning. Om du har rett til en ytelse og i hvilket beløp, avhenger alltid av din konkrete situasjon. Beløpene som er oppgitt gjelder for Tyskland, per 2026. Bindende opplysninger får du fra de ansvarlige myndighetene og de nevnte rådgivningskontorene.